Forbudspolitikken koster liv

Image
I lørdagens VG sier Jonas Gahr Støres sønn og
Jens Stoltenbergs far at norsk narkotikapolitikk
er menneskeofring
. I sitt oppgjør med
forbudslinjen ber Magnus Slagsvold Støre og
Thorvald Stoltenberg myndighetene om
å innføre forskjellig typer regulering for forskjellige
typer stoffer, fordi restriksjoner nytter
og forbud skader.

Generalsekretær Mina Gerhardsen og styreleder
Arne Johannessen i Actis (Tidl. Avholdsfolkets Landsråd)
skrev følgelig et motinnlegg på VG-Nett tirsdag.

Der ga de Støre og Stoltenberg rett i at få tror det
er noen helbredelse i å forby narkotika og forklarer
dette med at det, for en rusmisbruker som har
kommet langt i sitt misbruk, har liten betydning
om et stoff er lovlig eller ikke.

For øvrig fremstilte de alternativer til kriminalisering
som handlingslammelse. Forbud som forebygging.

Argumentasjonen til Actis er utdatert.
Forbudsaktivistene fremstiller forskning feilaktig
og bryter således ned tilliten til helseinformasjon.
Meningsmotstandere presenteres som
uforsvarlige narkoliberalister som glorifiserer
bruk av forskjellige rusmidler.

Deres forenkling egner seg i beste fall til forvirring.
Justisminister Anders Anundsen er blant
de som villedes av slik retorikk og dermed
beskylder han de som foreslår alternativ
til stigmatisering og intoleranse, for å
bagatellisere og glorifisere bruk av
forskjellige rusmidler.

Justisministeren sier til VG at han
er lei av å høre at alkohol er farligere
enn cannabis.Da må det irritere
jAnundsen kraftig at dette er sant
og at selv president Obama nylig vedgikk dette.
Anundsens dogmatiske reaksjon er særlig
ironisk ettersom han under valgkampen
markerte seg som en liberal politiker
som ville oppheve en rekke forbud.
Blant annet mot hjemmebrenning.

Justisministeren kom særdeles
dårlig ut av et møte på Dagsnytt 18 med
Anita Nyholt i LUHM
(Folkeaksjonen for lovlige utsalgssteder
for hasj og marihuana) denne uken.

Det er på høy tid med en anerkjennelse
av at aktører på begge sider har forsvarlige
holdninger og hederlige hensikter.

Målet for aktørene i narkotikadebatten
er relativt lik på begge sider. Alle ønsker
vi færre rusmiddelproblemer, nedgang i
kriminalitet, nedgang i lidelser og begrensning
av utbredelsen. Ikke minst at hjelpetiltak
for sårbare er tilgjengelige på dagen.

I Stavanger Aftenblad forrige uke hevdet Mina
Gerhardsen at de fleste støtter gjeldende
narkotikapolitikk, dette er vanskelig å feste lit til.

Cannabisbruk går bra for de fleste, men kan føre
til avhengighet og psykiske lidelser for noen,
det er velkjent.
Akkurat som med alkohol, selv om risikoen
er høyere ved alkoholbruk.

Problemene oppstår åpenbart uansett om rusmidlene
er lovlige eller ei. Legalisering betyr ikke større
tilgjengelighet, men at det blir tilgjengelig
på en helt annen måte.

Bruksmønsteret vil endres radikalt og
aldersgjennomsnittet øke, dersom man kan velge
å gå fra å kjøpe illegale stoffer i illegale miljøer,
til å gå på salgssteder, Polet eller et apotek
for å velge mellom forskjellige legale.

Så lenge alkohol er det eneste legale rusmiddelet,
er det særs uheldig for folkehelsen. Ettersom alkohol
er blant de aller skadeligste stoffer.

Bruken fører også til de fleste av de verste
hendelser fordi alkoholbruk
svekker dømmekraften radikalt.
Dessuten tåler vi mennesker de forskjellige
rusmidler forskjellig.

Med valgfrihet til forskjellige rusmidler,
kan de som er sårbare for det ene kunne
velge å kjøpe et annet.

Det er ikke slik justisminister Anders Anundsen
hevder, at alkohol skaper flest problemer fordi
det er mest utbredt. Alkohol har slik virkning i
forhold til andre stoffer. Uavhengig av
utbredelse, er alkohol blant de skadeligste
og mest dødbringende rusmidler.

At forbudet ikke har hjulpet, er hevet over enhver tvil.
Det er derfor debatten går høyt i hele verden og på
topp nivå. Krigen mot narkotika har skapt
katastrofale tilstander i mange land.

Hadde forbudspolitikken vært i nærheten
av å nå målet om et narkotikafritt samfunn, ville
spalteplassene og talerstolene blitt fylt med noe
ganske annet. Forbudspolitikken fører til
stigmatisering og utstøting av de som
velger alternativer til alkohol.

Videre blir brukere av cannabis og MDMA (Extacy)
behandlet som og fortalt at de er narkotikaforbrytere.
Dette senker terskelen for debut med andre og
skadeligere rusmidler. Alkohol ble legalisert i 1926
nettopp fordi forbud mot rusmidler fungerer
mot sin hensikt.

Actis-representantene ynder å sammenlikne med
andre land i Europa for å vise at forbudet nytter,
argumentasjonen deres faller på sin egen urimelighet.
De viser til Espad-undersøkelsen fordi den illustrerer
at færre bruker cannabis i Norge enn i
andre europeiske land.

Det de her glatt hopper bukk over,
er at cannabis er forbudt i alle disse landene,
at kun 28 prosent svarte i Norge og at det finnes
strenge og mindre strenge land i begge ender
av skalaen.

Her overskygger de også det faktum at samme
undersøkelse viser at vi er i Europatoppen når
det gjelder bruk av methamfetamin.
Som jo også er forbudt.

VG skrev i denne uken om «European Drug Report»,
sjokk-rapporten som viste at 40 prosent av de
rapporterte beslagene av methamfetamin
i Europa, ble gjort i Norge. Det er rystende tall.
Sjokkerende riktignok, det blir gjerne ting
som fra før er overskygget.

Vi fraskriver ikke oss ansvaret eller snur ryggen til
ved opphevelse av totalforbudet. Derimot gir en
ruspolitisk reform mulighet for målrettede og
hensiktsmessige tiltak. Et sikkert tegn på dette
er Portugal. De har avkriminalisert brukerdoser
og opplever en langt hyggeligere utvikling enn
vi gjør her i Norge.

Her kan nevnes at det døde ca. 20 personer av
heroinoverdose de to siste årene i Portugal. Imens
Norge stadig er på Europatoppen, med vår fortsatte
kriminalisering av alt som kalles «narkotika». Statlige
restriksjoner er noe vi vet virker. Sammen med
informasjonskampanjer og råd om moderasjon.

Slik røykeloven i Norge ble gjennomført. Det var gode
politiske grep, anført av KrFs Dagfinn Høybråten,
som førte til kraftig nedgang i bruk av tobakk.
Slike virkemidler er umuliggjort for andre rusmidler
så lenge politiet heller settes til å ta enhver
som har befatning med noe annet enn alkohol.
Om de har problemer med rusmidler eller ei.

Debatten fortjener et langt høyere nivå enn
justisminister Anders Anundsens og Actis’ ledelses
meningsløse beskyldninger mot meningsmotstandere
om glorifisering og bagatellisering av rusmidler.

Særlig etter at Kofi Annan, George Soros, Javier Solana,
Thorvald Stoltenberg, Jimmy Carter, Ketil Lund,
Morgan Freeman, Magnus Slagsvold Støre,
diverse tenketanker og mange mange fler
har kommet på banen med
forslag om ruspolitisk reform.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: